Jeg skanner både vanlig 16mm og super 16 mm film ved hjelp av en «Flashtransfer Choice» skanner fra MWA-Nova i Tyskland. Bildene på filmen blir avfotografert fortløpende, og en kan velge oppløsning, – standardoppløsning (SD) eller HD-oppløsning. Eventuelt lydspor, både magnetisk og optisk, blir også overført. Det blir utført en automatisk lys- og fargekorrigering. Hvis materialet består av små originalruller, blir disse skjøtt sammen på en større spole før skanning. Det digitaliserte materialt kan leveres som filer på harddisk, minnepenn eller som DVD-plater.
Bakgrunn/historie
16 mm film ble introdusert av Eastman Kodak i 1923 som et billigere alternativ for amatører til det vanlige 35 mm formatet.
Utover 30-tallet ble 16 mm film også også populært som undervisningsmedium, særlig etter at optisk lyd ble tatt i bruk. Under 2. verdenskrig ble dette filmformatet mye brukt av krigsreportere, og utover 50- og 60-tallet ble16 mm film standardformatet for nyhetsreportere.
Standard 16 mm film har perforering på begge sider, men perforeringen på den ene siden ble etter hvert kuttet ut for å gi plass til et optisk eller magnetisk lydspor.
En variant av 16 mm film kalles super 16mm eller bare super16. Den har perforering bare på den ene siden, og det ekstra arealet fra den ene perforeringen blir brukt til å øke billedflaten, – se figur