Jeg skanner alle typer 8mm film (dobbel8, normal8, super8 og singel8) ved hjelp av en «Flashtransfer Choice» skanner fra MWA-Nova i Tyskland. Bildene på filmen blir avfotografert fortløpende, og en kan velge oppløsning, – standardoppløsning (SD) eller HD-oppløsning. Det blir utført en automatisk lys- og fargekorrigering. Eventuelt lydspor blir også overført. Hvis materialet består av små originalruller, blir disse skjøtt sammen på en større spole før skanning. Det digitaliserte materialt kan leveres som filer på harddisk, minnepenn eller som DVD-plater.
Bakgrunn og historie
Dobbel 8mm er den opprinnelige 8mm filmen og tok utgangspunkt i at man delte en dobbeltperforert 16mm i to. Dette ble oftest gjort under fremkallingen. Når man filmet ble en 16 mm film lagt i kameraet. Man filmet først på den ene halvdelen og snudde så spolen for så å filme på den andre.
Formatet ble introdusert av Kodak i 1932. Andre navn for denne er Standard 8mm, Normal 8mm, Split 8mm eller bare 8mm. Senere kom Super 8 og Singel 8 formatene som var et stort framskritt. Selv om filmbredden fortsatt var 8mm ble perforeringshullene gjort mindre og billedflaten ble optimalisert til å bli 35% større enn standard 8mm. Det gjorde et stort og positivt utslag på bildekvaliteten på det projeserte bildet.
Det var Kodak som lanserte Super8 og den klassiske kassetten hvor giverspolen og mottakerspolen var plassert ved siden av hverandre og ga en kompakt, dyp kassett. I 1974 kom de første Super8 filmene med ferdig pålagt lydspor for opptak av kontentum lyd. Det ble litt problematisk å klippe Super8 med lydspor fordi lyden lå 18 bilder forskjøvet i forhold til bildet. Men man kunne også sende filmen inn til laboratoriet for å få lagt det tynne lydsporet på etter at filmen var klippet. Eller man kunne anskaffe EUMIGs enkle maskin for påliming av lydspor. Den fungerte forresten dårlig. Standard8 film og Super8 film var laget på acetatbase og kunne skjøtes både ved bruk av lim og spesialtape.
Fuji Film laserte Singel 8 formatet og var etter manges mening det beste konseptet. Giverspolen og mottakerspolen var plassert som i en musikkkassett. Dette gjorde kassetten slank, men høy. Den tillot full tilbakespoling og dobbeleksponering hvis man ønsket det. En annen fordel var at trykkplaten som holdt filmbasen plan i filmporten var av presisjonsframstilt stål og ikke av plast slik som var tilfelle med Super8 kassettene. Det gav normalt et mer stabilt bilde enn hva Super8 konseptet kunne klare. Singel8 film var produsert på polyesterbase og kunne derfor kun skjøtes med tape. Det var Kodak og Super8 konseptet som seiret i kampen om forbrukerne og Single8 forsvant etterhvert fra markedet.